Utredning av barn og unge med fedme

Fedmebehandling er en møysommelig og tidkrevende prosess. Ungdommen og deres foreldre må sammen med helsetjenesten sette av tid over gjentatte konsultasjoner for å gjøre en grundig vurdering av mange forhold. Dette gjelder både i forhold til barnet selv, men også i forhold til dere som familie, skolen, fritid med mer. De tingene vi har skrevet om over er noen av de punktene som bør vurderes i utredningen.

Særlig for yngre barn er det ikke nødvendig at de er med på alle konsultasjonene. Tvert imot kan det vanskeliggjøre utredningen, siden man som foreldre gjerne ikke vil (eller bør) si alt mens barna hører på.

Det er ikke alltid like lett å ordlegge seg på en god måte, og noen ganger må man vurdere hvilke ord som brukes uten å gå for mye rundt grøten. Oftest er ord som stor, rund, tung eller overvektig å foretrekke fremfor ord som fet eller fedme. Ordene vi bruker skal gjenspeile fakta, men samtidig ikke være krenkende for barnet eller ungdommen som uansett vet at de er tykke.

Fokuset både i utredning og når man kommer til tiltak bør være på sunn og god helse, og ikke fasong. Barnets egenverdi skal være uavhengig av vekten det har. Samtidig må man si hva som er godt for kroppen vår og hva som ikke er godt for den. Her kommer fokuset på livsstil inn, rettet mot sunt kosthold og fysisk aktivitet. Man kan faktisk være sunn og overvektig! Og tilsvarende være usunn og normalvektig!

Sunn helse er både å ta godt vare på kroppen og det å ha god psykisk helse. Noen ganger har barnet eller den unge så store vansker at disse vanskene først må tas tak i før det nytter å gjøre noen større livsstilstiltak. Andre ganger er vanskene i familien viktigere å ta tak i, før man som foreldre har overskudd til å ta tak i livsstilstiltakene også.

Motivasjon for endring kan nok også variere mye. Man kan gjerne ønske seg en forandring, men være veldig uvillig til å gjøre endringer som kan gå utover det man setter pris på her i livet! Dette kalles for ambivalens, dvs at man har motstridende følelser som på den ene siden vil ha forandring men på den andre siden har mange grunner til ikke å gjøre noen endringer. Utforsking av motivasjon for endring både hos dere som foreldre, ungdommen og evt barna er en veldig nyttig øvelse, og nesten en forutsetning for å gjøre riktige valg når man skal planlegge forandringer! Det har ingen hensikt å prøve å få til endringer hos en som ikke har noen problemopplevelse, utover å utforske sammen hva konsekvenser det vil ha med ingen endring (status quo).

Hvordan utredningen gjøres, varierer ofte fra et sted til et annet, og det finnes ingen fasit på hva som er det rette. Vi vil likevel anbefale at både utredning og oppfølging gjøres tverrfaglig både med fastlege, helsesøster, fysioterapeut, psykolog og evt andre i den lokale helsetjenesten. Dette kan dere gjerne be om når dere kommer til konsultasjonene.

Noen ganger er det såpass store vansker enten med grad av fedme eller påviste komplikasjoner til fedme, at barnet eller den unge må henvises til en en Barne- og ungdomspoliklinikk i spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for behandlingstiltak er likevel i kommunehelsetjenesten.